Márkomeannu 2018
SÁŊGÁRAT MÁHCCET // PIONERENE VENDER TILBAKE
Bakgrunnshistorien
100 år har gått, og kloden er favnet i uunngåelig mørke. Året er 2118 og verden er i ferd med å falle sammen i maktkamp, atomkrig, kolonisering og miljøkatastrofer. Urfolkene har funnet en måte å skape egne trygge samfunn/fristed som holdes vernet og skjult fra den mørke kolonimakten som ledes av den maktsyke verdenskansleren Ola Tsjudi. Samenes fristed ligger på Gállogieddi, og her forsøker man å bygge verdenen sin på nytt. Kombinasjonen av ny kvanteteknologi og gjenoppdagelsen av den urgamle samiske trosforståelsen har gjort samfunnet i stand til å bringe pionerer fra gammel tid tilbake. I løpet av årene har mye av den samiske tradisjonskunnskapen og visdommen forsvunnet i kampen for å overleve som folk. Pionerene hentes tilbake fra Saivo (åndeverden) for å hjelpe til i skapelsen av et fredelig, godt organisert samfunn.
Hvordan ser du din egen verden om du blir satt ut av den? I urfolkssamfunn blir det ofte sagt at vi må dekolonialisere våre hoder, altså kvitte oss med tankemønstre vi tar som en selvfølge, men som ikke henger sammen med våre kulturelle verdier. Vi ønsker å skape en fiktiv virkelighet som tvinger oss til å se vår egen samtid i et annet lys gjennom at vi får muligheten å skape et samfunn fra bunnen. Publikum skal utfordres til å se sine ubevisste tankemønstre og gitte sannheter i et annet lys. Verden vi skaper blir en blanding av en utopi og dystopi. Fristedet Gállogieddi skal fremstå som et trygt samfunn, som er beskyttet fra det farlige. Hver av pionerene representerer en samfunnsutfordring og en mulig løsning på det. De skal ha rollen som inspiratorer og mentorer. De tre pionerene er:
Elsa Laula Renberg
(1877-1931)
Elsa Laula er et velkjent navn for de aller fleste, spesielt etter fjorårets jubileumsår for Tråante 2017. Hun var en sørsamisk reineier, organisasjonsbygger, aktivist og politiker. Rollen hun spilte under samemøtet i 1917 har gjort henne til en av de viktigste foregangspersonene i den samiske orgnaisasjonshistorien. Hun hadde flere kampsaker, blant dem: retten til undervisning på samisk i skolen, samisk eiendomsrett til sine skatteland, rett til å drive fastboende jordbruk og stemmerett uavhengig av eiendom og inntekt, og levelige vilkår for reindrifta. Hennes ettermæle har med tiden blitt viktigere og viktigere, og hun anses i dag som symbolet på starten av samisk organisering. Elsas engasjement i organisering av samer på tvers av nasjonale landegrenser har vært av stor viktighet for den samiske organisasjonsbevegelsen, og hun vil i prosjektet være symbolet på organisering. Gjennom sin opptreden skal hun inspirere publikum til å tenke på hvordan vi organiserer vårt samfunn, og hvilken styringsform det fiktive samfunnet skal velge.
Anders Larsen (1870-1949)
Anders var en viktig lokal personlighet gjennom sitt liv som lærer, redaktør og forfatter. Han flyttet i 1918 til Sørvik som bare ligger et steinkast unna Márkomeannus festivalområde. Han skrev den første samiske romanen “Bæivve-Alggo” som handlet om sjøsamens Ábo Eiras livsfaser, og inneholder skildringer om fornorskningspolitikkens konsekvenser for det samiske språket og samenes eget selvbilde. Med romanen ønsket han å motvirke samenes følelse av mindreverdighet ovenfor de norske, samtidig som han protesterte mot det norske storsamfunnets sameforakt. Larsen var redaktør i den viktige samiske avisen Sagai Muittalægje (Nyhetsfortelleren) som kom ut to ganger i måneden i årene (1904-1911). Denne avisen gjorde kampanjen som ga Isak Saba en plass på Stortinget, og trykket samefolkets sang for første gang. Avisen vil vi også vekke til live igjen på festivalen, og den skal gis ut både i forkant og under festivalen. Som lokal helt har Larsen hatt en viktig rolle for sjøsamenes identitetskamp. I det fiktive samfunnet vil han være symbolet for å finne kjærlighet og stolthet til egen identitet, og hjelpe folk å samle seg og stå sammen mot verdensmakten som er preget av rasisme og vold.
Jaako Sverloff
Jaako Sverloff var leder for Suenjel siida gjennom andre verdenskrig, den perioden da siidaen ble ødelagt av krigshandlingene i den finske ishavsarmen. Hele hans folk måtte flykte hals over hode, og etter at grenseendringene i 1945 var ferdige, ble siidaen deres liggende i Sovjetunionen. Sverloff sto som en påle gjennom prosessen med å finne et nytt område hvor sunejlefolket kunne leve. Dette landet fant de i Sevettijärvi. Sverloff´s historie, fortalt til Reidar Hirsti i boka “Suenjelfolket ved veis ende”, er basis for en fiksjonell framstilling av ham. Sverloff representerer kompetansen i å bygge opp et samfunn som er smadret av krefter utenfra. Han står for den indre styrken i et folk, kjærligheten til landet og tradisjonene, og viljen til å gjøre det som må til for at man som gruppe kan finne en ny mulighet for å leve videre.
Foto:http://www.omnia.ie/index.php?navigation_function=2&navigation_item=%2F2021009%2FM012_SUK366_120&repid=1
KREATIVT TEAM
Stein Bjørn (Regi og prosjektledelse)
Stein Bjørn er filmskaper, skuespiller og dokumentarist. Har vært frilansende skuespiller i en rekke teater- og filmproduksjoner i Norge og Sverige gjennom tre tiår. Var medlem av Totalteatret fra 1987 til 2001. Bjørn hadde manus og regi på dokumentarfilmen “Biekka fábmu - Wind Power” om den sjøsamiske kulturfestivalen Riddu Riđđu og var også en del av teamet bak “artLab Golden Ája” ved Hålogaland teater i 2015, og prosjektet “Mearrarika” sammen med Sigbjørn Skåden og Joar Nango i 2017.
Siri Broch Johansen (Dramatiker)
Siri Broch Johansen er sanger, forfatter, dramatiker og språkarbeider. Hun har master i teater med fordypning i scenetekst fra Kunsthøgskolen i Oslo. Hun bor i Tana, men reiser over hele Sápmi og Norge med teaterprosjektet SOS – Sabmie Ovttastuvvon Siiddat. Johansen har vært forfatter og medforfatter til bokverket Samisk skolehistorie, men er nok mer kjent for biografien om den samiske pioneren Elsa Laula Renberg. Hun har skrevet flere ungdomsromaner, og både «Sárá beaivegirji /Saras dagbok» fra 2010, og «Mun lean čuoigi /Jeg er en skiløper» fra 2014 fikk Samerådets litteraturpris. Johansen har også skrevet flere scenetekster, ungdomsteater, musikkteaterforestillinger, og har samarbeidet med instanser som Scene Finnmark, NRK Radiotetateret, Det Norske Teatret og Beaivvaš Sámi Našunálateáhter, og noen av forestillingene har turnert i hele det samiskspråklige området på Nordkalotten.
Anders Ánndaris Rimpi (Komponist)
Komponist/lydkunstner og sanger fra Göteborg med røtter i Oalloluokta. Komponerer i hovedsak elektroakustiske verk i en særpreget klippeteknikk med konkret lyd, ofte fra naturen og kroppen, men skriver også instrumentale og vokale verk. Grunnmuren er bevegelse og energi. Rimpi har skrevet bestillingsverk for bl.a. Svenska konstrådet, Giron Sámi Teáhter, NorrlandsOperan, Mölndals Kammarkör og Teater Jaguar. Samarbeider ofte med kunstnere, filmarbeidere, koreografer og poeter. Bl.a. har han jobbet med Siri Broch Johansen, Svante Henrysson, Sara Margrethe Oskal, Maret Anna Sara, Monica L Edmondson, FFB(Fellesskapsprosjektet å Fortette Byen), SPINN dance company, Veera Suvalo Grimberg, Joar Nango, Matti Aikio og Sigbjørn Skåden. I 2018 skaper Rimpi et bestillingsverk fra Svenska Statens Konstråd sammen med Joar Nango. Det blir ett multikanals lydverk på den Samiske barnehagen Giella i Jokkmokk. I 2017 skapte han sammen med Joar Nango ”European Everything” på Documenta14 i Aten og Kassel. Et 12- kanals rytmiskt musikalsk lydlansskap bygget med lyd fra ild, vann, vind men også fra bl.a. kraftstasjoner og klingende instrument. Verket er skapt sammen med Joar Nangos nomadiskarkitektoniske ideverden og Sigbjørn Skådens poetiske verk.
Mari Lotherington (Scenograf)
Mari Lotherington er scenograf og kostymedesigner som jobber primært med scenekunst. Hun er spesielt opptatt av å skape omsluttende verk hvor lys og lyd inngår som elementære bærebjelker i samhandling med den fysiske romkonstruksjonen. Hun samarbeider derfor tett med lys- og lyddesignere for å skape produksjoner som kan gi publikum helhetlige sensoriske opplevelser. Lotherington har bachelor (with honours) i Theatre and Performance Design fra Liverpool Institute for Performing Arts (2013), og Master i teater med spesialisering i scenografi fra Kunsthøgskolen i Oslo (2017). Hun var Festspillprofil ved Festspillene i Nord-Norge i 2017, og har blant annet medvirket i følgende produksjoner: Tobias og dagen det smalt (Hålogaland teater), GLEMT (FiNN), Alaska (FiNN), Highway Hypnosis (Transiteatret Bergen), HER (Operahøgskolen), Scrappers (Liverpool Playhouse) og When the Rain Stops Falling (Liverpool Unity Theatre/Said&Done Theatre Company).
SKUESPILLERE
Elsa Laula Renberg spilles av Nina Valkeapää
Anders Larsen spilles av Ánte Siri
Jakko Sverloff spilles av Aleksi Ahlakorpi
SAMARBEIDSPARTNERE
Giron Sámi Teáhter
Det samiske teateret på svensk side av Sápmi ligger knappe 2,5 timer med bil fra Márkomeannu. De er med som samarbeidspartner i produksjoner og stiller alle sine lokaler og sitt utstyr til disposisjon for produksjonen som hovedsamarbeidspartner. Som det nærmeste samiske teateret til Márkomeannu er de en svært viktig og nær samarbeidspartner. Teateret er et turnerende teater med Kiruna som base. Teateret stammer fra den frie teatergruppen Dálvadis, og ble i 1992 organisert til dagens teater. De er nominert til ”årets politiska” for stykket CO2lonialNATION på Scenkonstgalan 17.februar i Gøteborg.
Åarjelhsaemien Teatere
Åarjelsaemien teatere skal arbeide for å fremme og utvikle sørsamisk scenekunst. Sørsamisk språk og kultur skal stå sentralt i arbeidet. Teatret skal fortsette det historiske samarbeidet med det sørsamiske området på svensk side og er et teater for hele det sørsamiske området i Norge. Åarjelhsaemien Teatere/Sydsamisk Teater ble stiftet i 1985 av eldre samer fra Norge og Sverige som ei amatørteatergruppe. ÅST (Åarjelhsaemien Teatere) arbeider med profesjonelle kunstnere, amatører, andre teatere, norske og samiske skoler. De holder til i lokaler med Nordland Teater, Mo i Rana og drar stor nytte av det. Cecilia Persson (teatersjef) har gjort en forestilling om Elsa Laula Renbergs liv.
